Oppdatert: 15.des.2009  

•  
• Hovedside
• Venneforening
• Kart gruver
• Gruva nåtid
  • Dugnad 2009
  • Samling 5.juli 2009
  • Besøk av historielaget
  • Tveit Skule 5-6. klasse 09
  • Tveit skule 8. klasse 09
  • Besøk av andre
• Gruva fortid
  • Historikk
  • Statutter
  • Statsgarantert lån 1939
  • Risland (PDF)
• Historier fra dagliglivet
  • Vi sakser fra avisen
  • Det rasler i lenker (1965)
  • Ommund Skaare forteller
  • Gustav Kyrdalen forteller
  • Nils Rørtveit forteller
  • Noen små klipp
  • Renhårig slusk
• Treungbanen
• Opplevelser i Nissedal
  • The Armourers Workshop
• Kontakt oss
  • E-post

•  
• Aamo Industriservice
• Web Norge
• Kristiansand.as

I flg. driftsbestyrer J.A.Aamo sitt skriv i boka Bergverkenes Landssammenslutning gjennom 50 år (1907-1957) var det vanskelig å tidfeste bestemt når forekomsten av jernmalm ble funnet, men den er kjent og nevnt av den danske statsminister Rewentlow ved hans reise her i 1811. Han nevner at malmen er ubrukbar da den leverer "kaldbrekjern" på grunn av fosforinnholdet. Forekomsten eides frem til 1916 av Næs Jernverk, som da overdro sine rettigheter til det nystiftede A/S Søftestad Gruber.
Dette selskapet satte i gang prøvedrift i 1916-17. Det ble bygget en del hus samt bremsebane ned til Nisser-vannet. For transport av malmen til Treungen stasjon ble det bygget en lekter som skulle laste ca. 100 tonn. Det ble i feltet drevet en ca. 150 meter lang stoll, ca. 46 meter over Nissers nivå. Driften varte frem til 1921 da alt arbeide ble innstillet. Under driften av stollen passertes en pegmatittgang i en lengde av ca. 50 meter som kompliserte det hele og satte forhåpningene sterkt ned.

I 1937-38 ble arbeidet igjen opptatt med reorganisering av selskapet og dette lyktes slik at driften ble startet i april 1939 med diverse anleggsarbeider. Direktør Hammond og ordføreren i Nissedal, Gunnar Moen samt ved teknisk bistand av bergmester Merckoll, greide de å få reist ny kapital til starten. Alle bygninger var forfalt og ble reist nye, avpasset etter de nye forutsetninger for driften. Kraften var dieselelektrisk frem til 1942 da vi fikk primærkraft fra Aust-Agder Kraftverk.

Kontrakt om levering av malmen var sluttet med Possehl konsortiet, men ble kansellert ved krigsutbruddet i 1939. Under krigen gikk produksjonen til Electric Furnace Product, Limited, Sauda. Fra 1946 ble leveringene til Tyskland igjen opptatt, og har siden pågått dit.

Forekomsten ligger i en mulde med gneis, hornblende, biotitt og dioritt i heng og ligg, og har en feltlengde på ca. 250 meter.
Malmen er en blanding av magnetitt og hæmatitt i forholdet ca. 60-40 %. Den gjennomsettes av en rekke pegmatitter og i kontakten mellom malmen og pegmatittene er hæmatitten anriket i forhold til magnetitten.
Malmen har et midlere fall mot øst ca. 35º og en feltstupning mot syd ca. 10º. Grubens dypetasje, såle 7, er ca. 350 meter etter fallet fra toppen av åsen. Malmen holder i rågodset ca. 47-50 % Fe og 0,8-1 % P. Ved skeiding med permanente magneter blir eksportgodset 53-56 % Fe og 1,1-1,3 % P. Malmføringen har vekslet sterkt. Etter fallet kom vi ned ca. 64 meter da vi traff en pegmatitt med 17 meter mektighet og har som tidligere nevnt hatt en rekke av disse.
Statsgeolog Foslie, som arbeidet her i distriktet til sin død, og senere bergingeniør A.M.Heltzen, har undersøkt om det er mulig å finne en regel for dem, men Foslie kom ikke til noen slutning før han døde. Ingeniør Heltzen har i sin rapport følgende som siteres:

"Pegmatittgangenes tektonikk er viet særlig oppmerksomhet ved vurderingen av observasjonsmaterialet. Det viser seg at pegmatittgangene alt overveiende har strøk NV-SØ og et temmelig steilt fall mot SV. Det kommer dessuten frem at pegmatittgangene opptrer i størst antall i delene av gruven der malmen har størst mektighet. På malmmektighetskartet er dette anskueliggjort ved at pegmatittgangene er tegnet inn. Fra et tektonisk synspunkt kan denne eiendommeligheten forklares ved at de største malmmektighetene opptrer i de delene av feltet der sidefjellet har ytet minst motstand, dvs. lettere har sprukket opp og gitt passasje for malmløsninger. De samme områder vil av samme grunn også være gunstige for pegmatitt- løsninger. Her får man også i tillegg den gunstige innflytelsen som selve malmkroppen vil ha på dannelsen av diaklassystemer, på grunn av dens slettere fasthetsegenskaper sammenlignet med sidefjellet."

Ned til den store pegmatitten hadde feltet en midlere mektighet ca. 2,5 meter. Under pegmatitten og forbi såle 3 og 4 til 5 har mektigheten svinget sterkt og har her i middel vært ca. 1,75 meter. Fra såle 5 til 6 øket mektigheten noe og den holdt seg ned til såle 7, og kan i dette parti settes til 3 meter. Det er meningen i år å avsenke ytterlige til såle 8 - ca. 400 meter etter fallet fra Søftestadåsen, malmens utgående i dagen.
I det nedre parti av gruben har hæmatitten tiltatt noe på bekostning av magnetitten, derved har fosforgehalten avtatt en del i det apatitten følger magnetitten.
Produksjonen har i de senere år dreiet seg om ca. 30 000 tonn og det er frem til årsskiftet 1957 produsert 395 000 tonn eller i middel ca. 25 000 tonn i driftsperioden pr. år.
Det er transporten fra gruben til Arendal havn som for Søftestad er den tyngste bøygen da transporten koster like meget som produksjonsutgiftene ved gruben pr. tonn ferdig vare.
Det kjøres med 10-tonns biler til Treungen stasjon i tobber à 2 tonn. Her lastes det over på 12-tonns jernbanevogner som kjøres vel 9 mil til Arendal. Her tas tobbene i heis til siloer på kaien - 18 meter høyere og med kapasitet på 3 700 tonn. Fra siloene går malmen på beltetransportører til båten med lasting 100-130 tonn pr. time. Arrangementet er for så vidt greit, men kostbart både i anlegg og drift i det bilmaterialet koster ca. kr. 400 000, siloene i Arendal kr. 150 000 + årlig leie, dertil tobber ca. kr. 100 000. Dette er meget for en så liten bedrift, men det har gått.
Ved bedriften arbeider nu 49 menn og 2 kvinner samt 4 sjåfører. Det er ansatt 5 tekniske og 2 merkantile funksjonærer.
Samtlige aksjer er på norske hender.
Bedriften er av de små, men har sin betydning i Nissedal, som er den eneste industrielle virksomhet. Her er det ellers skogbruket som er livgivende, men intet av virket foredles i bygda.
Dette i flg. driftsbestyrer J.A.Aamo.

I regnskapets beretning for året 1961 lyder det som følger:
Det er med sorg man må meddele at siden forrige generalforsamling er 2 av våre styremedlemmer, tidligere direktør i selskapet Th. Hammond og skipsreder August Kjerland, tidligere styreformann, er avgått ved døden.
Som meddelt i beretningen av 16. februar 1961 var årets produksjon avsatt til Nordisches Ertzkontor, Lübeck. Produksjonen for årene 1962, 1963 og 1964 er solgt til samme avtager. Malmmarkedet har i de senere år vært svakt og de store produsenter som Kiruna har gått til betydelige prisreduksjoner. Den oppnådde pris på vår malm for de ovennevnte 3 år er basert på Kiruna-prisen og vil variere med denne.

På grunn av streik i Belgia begynte vi produksjonen først den 13. januar. Den tapte produksjonen kan anslåes til ca. 1400 tonn eksportmalm. Streiken i bergverksindustrien i Norge fra 5. juni til 8. juli forårsaket et produksjonstap av ca. 4000 tonn eksportmalm. Samlet tapt produksjon p.g.a. streik blir da 5 400 tonn. Totalproduksjonen i 1961 ble 31 308 tonn. Skipet produksjon ble 32 969 tonn våtvekt, dvs. 32 639 tonn tørrvekt a 53,12 % Fe og 0,998 % P. Bortsett fra streikene har driften stort sett forløpt som normalt. Produksjonsdriften har foregått fra etasjene 2-6-7 og 8. Det er drevet feltorter på etasje 2 mot Nord, og på etasje 8 mot Nord og Syd. Videre er der drevet en undersøkelsessynk fra etasje 8 i det sydligste parti ned til den fremtidige etasje 9. Denne synk gikk i god malm.
Rasjonaliseringsarbeider for nytt transport og knuseranlegg med malmsilo i fjell ble påbegynt i desember.
Beholdningene pr. 1. januar 1962 er forsiktig vurdert.
31. desember fratrådte vår mangeårige driftsbestyrer J.A.Aamo som daglig leder av gruben. Han fortsetter fra samme dato som grubens tekniske konsulent. (J.A.Aamo trakk seg definitivt tilbake 30. april 1962.)
Som ny daglig leder er fra 1. januar 1962 ansatt bergingeniør Edmund V. Klette.
Generalforsamling avholdes på Grand Hotell i Arendal fredag den 6. april 1962.
Nissedal den 12. mars 1962. A/S SØFTESTAD GRUBER ved styrets formann A. Hiltveit, S.K. Høegh-Omdal, Birger Lund, Ole Thunes (1. varamann) og Karl Jørgen Bjørge (2. varamann).
Underskuddet i 1961 lød på kr. 60 715,12.

I regnskapets beretning for 1962 lyder det bl.a. som følger:
Rasjonaliseringsarbeidet for nytt transport og knuseranlegg med malmsilo i fjell ble fortsatt i 1962 og avsluttet i slutten av august. Maskininstallasjonen måtte delvis foretas i fellesferien og tok noe lenger tid enn beregnet. Arbeidet med det nye anlegg foregikk parallelt med produksjonen og dette ved siden av til dels betydelige forsinkelser, bevirket en meget stor produksjonssvikt i 1962, anslått til ca. 8000 tonn.
På grunn av denne produksjonssvikt, og til dels større omkostninger ved rasjonaliserings-arbeidet enn antatt, kom vårt selskap i slutten av 1962, i likvide vanskeligheter. Styret tok derfor kontakt med Industridepartementet gjennom Områdeplanleggings-sjefen for Telemark og bedriften er nu stillet i utsikt et lån på ca. 230 000,- av Distriktenes Utbyggingsfond.
Med et prisnedslag på 10,01 % for 1963, ville det være umulig for Gruben å holde balanse, og styret har derfor arbeidet energisk med å få og har oppnådd betydelige reduksjoner i transportene så vel med skip, bil og jernbane. Videre har selskapet søkt Nissedal kommune om et driftstilskudd for 1963 stort kr. 45 000,-, hvilket kommunen, ved siden av å garantere for halvparten av lånet i utbyggingsfondet, har bevilget for utbetaling i desember 1963.

Vi leser fra regnskapet for 1962:

Se: Statutter Word dokument

1. august 1965 ble drifta ved A/S Søftestad Gruber innstilt. Det siste toget fra Treungen til Nelaug (Treungbanen) gikk 30. september 1967.

I flg. tidligere arbeidere går gruvesjaktene (synk) ned 37º under vannet Nisser til stoll 11. Mellom hver stoll er det 40-70 meter. Stoll 3 ligger under Nisser. Totalt er gruvas dybde ca. 600 meter. Temperaturen er ca. 7°C. Og det skal være 1764 trappetrinn fra bånn til topp!

Jon Aamo
Gruva
Nissedal

Mobiltelefon: 906 59 296
E-post: jon@aamo-industri.no

Forbehold mot eventuelle feil.